Mange forbinder konsentrasjonleiren Płaszów med Oskar Schindler og hans historie under andre verdenskrig. Likevel ligger det en dypere historie til denne plassen og alle de som led der under krigstiden.
Płaszów konsentrasjonsleir åpnet sine dører i 1942, og huset over 8,000 jøder under andre verdenskrig. I tillegg til jøder ble konsentrasjonsleiren også brukt til polske fanger som gjorde opprør mot nazismen rundt 1944. Tilstandene i Płaszów var grusomme, og jo flere mennesker som ble transportert dit, jo dårligere ble tilstandene. Mat og vann var vanskelig å få tak i, og det var ikke nok til alle. Det ble sagt at hvis man ble værende på konsentrasjonsleiren var man heldig om man overlevde fire uker, grunnet de forferdelige tilstandene.
Oskar Schindler, som i dag er en kjent figur i historiebøkene, spilte også sin rolle i denne konsentrasjonsleiren. Ved slutten av krigen var det omtrent 600 levende mennesker igjen i leiren, i tillegg til de over 1000 menneskene Oskar Schindler kjøpte til sin egen fabrikk slik at han kunne redde dem fra sin grusomme skjebne.
Ettersom konsentrasjonsleiren bare fikk flere og flere mennesker transportert til seg, økte dødstallet betydelig. Mange jøder ble henrettet hvis de tok seg pauser og pratet med andre. Men de trengte ikke nødvendigvis å bryte noen regler. SS-offiser Amon Göth var kjent for å ha en rifle liggende på et terassebord som han tok i bruk flere ganger, der han siktet på og drepte flere mennesker som tilfeldigvis gikk i siktet hans.
Mange ble drept uten grunn og uten forvarsel. De som ikke døde av henrettelse, døde av sykdom, kulde, sult, tørke eller skader som betennelser i sår og andre sykdommer som ble smittet rundt mellom alle som var der.
Auschwitz var en av mange endestasjoner under andre verdenskrig, men den har med tid blitt den mest kjente på grunn av hva som skjedde der for så mange år siden. Da konsentrasjonsleirene begynte å bli fylt opp til bristepunktet, var en av løsningene å sende jødene på et tog til Auschwitz. De fleste jødene ble fortalt at de skulle flyttes til en leir, eller til Ukraina for å unngå at det oppsto panikk blant dem. Toget til Auschwitz gikk omtrent én gang i uken i flere år, og historikere har estimert at rundt 60,000 jøder ble sendt til Auschwitz. Det er fortsatt uklart hvor mange som døde der.
Under de siste månedene av 1944 prøvde de som arbeidet på Płaszów å kvitte seg med så mye bevismateriale som mulig. Dette inkluderte å deportere mange av jødene til Auschwitz og andre konsentrasjonsleirer, brenne rundt 9,000 døde kropper og ødelegge så mange av installasjonene som mulig. SS-kommandanten Amon Göth ble i 1946 dømt for krigsforbrytelser og hengt i Kraków.
I motsetning til Auschwitz, som i dag trekker til seg mye turisme og inkluderer guidebøker og arrangerte omvisninger, har Płaszów blitt glemt etter alle disse årene. Til tross for at det har vært en diskusjon om å omgjøre plassen til et museum, har Płaszów mer eller mindre stått slik den ble forlatt alle de årene siden da nazistene rømte derfra.