4. februar 1913 ble Rosa Parks, kjent aktivist i borgerrettighetsbevegelsen, født. Hennes rolle i bussboikotten i Montgomery inspirerte mange afroamerikanske innbyggere å ta opp kampen. Parks var ikke en kvinne som gjorde blindt hva hun ble bedt om. Hun var en kvinne med mot, en kvinne som stod for det hun mente var riktig. For en person som hadde opplevd rasebasert segregering siden hun ble født, var det bare tid før hun ville gjøre noe som dette diskriminerende systemet i USA. Denne artikkelen vil vi snakke litt om ”moren til frihetsbevegelsen”. Det var de nøyaktige ordene Kongressen brukte for å beskrive Rosa Parks.

Dagen hun tok kampen i sine egne hender

Bussene i Montgomery hadde allerede siden 1900 segregert busspassasjerer etter rase. Datoen var 1. desember 1955, og klokka var omkring 18.00 på en torsdag når Rosa Parks gikk om bord på bussen. De kun-for-hvite setene var fulle, så da bussen ankom det tredje stoppet måtte to eller tre hvite passasjerer stå. Bussjåføren oppdaget dette, og flyttet ”farget” seksjonsskiltet bak Parks. Han krevde at fire av dem måtte reise seg opp, men selv om tre av dem gjorde det nektet Parks. Henne fortsatte å sitte på setet sitt, uten redsel. Når sjåføren så at hun ennå ikke hadde flyttet på seg spurte han om hun skulle reise seg eller ikke, og Parks svarte: ”Nei.”

På den tiden fantes ikke hjelpsomme midler som lån fra centum.no, mobiltelefoner eller Internett. Nei, da måtte man klare seg alene, med unntak av støtten man mest sannsynlig fikk av sin familie, venner og partner. Rosa Parks ble arrestert for å ikke følge de kommunale reglene, men kampen fra den afroamerikanske samfunnet var langt fra over. Bussboikotten som gikk ut på gi bussystemet så lite penger som overhode mulig varte fra 5. desember til 20. desember, og blir sett som den første store demonstrasjonen mot raseskille.

Rasisme i dag

Ignorant blir det å si at rasisme ennå ikke finnes i dag, fordi det eksisterer ennå i verden. Likevel har det blitt gjort store endringer siden apartheid var en politisk ideologi mange trodde på. Dessverre er det en mulighet å møte rasister som diskriminer kun fordi noen andre har en ulik farge fra seg selv. Skal vi se på det positivet så ser du at rasistiske mennesker er i et enda mindre mindretall i forhold til gruppen fra 1950-60. Borgerrettighetsbevegelsen og Rosa Parks skapte revolusjonerende endringer i tankegangene hos spesielt de hvite, men også for de afroamerikanske som trodde kampen var tapt. Parks var en av de mest inspirerende rollemodellene man kunne noen gang ønske å bli, og den dagen når hun døde 92 år gammel (24. oktober, 2005), døde hun som en helt.