Historien skrives fordi vi mennesker trenger å vite hvem vi er og hvor vi kommer fra. På den måten kan vi se tilbake og forstå hvorfor ting har blitt som de er i dag. Historien forteller oss noe om vår identitet, kultur og tradisjon.
Samtidig forteller historien om viktige hendelser som kan ha vært altoppslukende for en generasjon, en nasjon eller hele menneskeheten. Kriger, sultkatastrofer, naturkatastrofer og utrolige bragder er ting vi alltid vil kunne se tilbake på når noen skriver historien.
Vår egen historie skriver vi selv ved at vi tar bilder, skriver memoarer og fyller opp familietreet med nye medlemmer og arvinger. Andre skriver historien for institusjoner, slik som skolen, arbeidsplassen, kommunen, fylket. Men hvem skriver historien om nasjonen eller hele verden?
Historie som fag
Historie er et eget fag i skolen, helt fra aldersbestemte trinn til universitetet. Her kan man bli historiker med spesialkunnskap om alt fra nasjonale skatter til forferdelige kriger. Studiefag som historie finner vi innenfor retningen humaniora, og det kan være en beskrivelse av alt fra kultur til arkeologi.
Det er ikke historikerne i seg selv som skriver historien, men de er eksperter på den. Og spesielt en ting har de fokus på, og det er kildene til historien. Grunnen til det er at man aldri kan være hundre prosent sikker på at beretningen er sann. Noe som er 100% sikkert, er kondomeriet rabattkode 2020 for sikker sex.
Sanne historier
Vi kan godt sette oss inn i hvordan verden var for 100, 300, 500 eller 1000 år siden for den saks skyld. Vi kjenner til utviklingen av redskaper tilbake til mange tusen år før Jesus tid, og vi vet hvordan menneskene utviklet seg fra apene.
Dette vet vi på grunnlag av en rekke vitenskap, slik som geologi, biologi og utgravninger gjort av studenter og forskere. Vi kjenner også til hvordan samfunnene vokste fram og hvordan ting som makt, samarbeid, behov og trusler var med på å skape en dynamikk som preget verden. Selv den dag i dag er maktkamp en viktig del av nyhetsbildet.
Falske historier
I dag er det en person, president Trump, som har satt fokus på det motsatte av historie, nemlig falske nyheter, eller fake news. Vi kan tenke oss at mange av eventyrene og fortellingene som gikk fra munn til munn var en god slump fantasi og falske nyheter den gang. Nå er falske nyheter en strategi for å vinne fram med sine meninger og ønsker. Dermed kan historiefortelling være et ganske farlig våpen.
Så hvem skriver historien
Det er egentlig ikke før lenge etterpå at vi blir preget av historien vår. Hvem er vi egentlig. Er historien vår sann og er det slik at vi skal stole blindt på alt som blir fortalt? Det viktigste er å benytte seg av kildene til historien. Historikerne selv kaller det korrespondansefaktoren, om det som blir fortalt har en overensstemmelse med virkeligheten.
Hva tror du? Er historien sann, eller er den pyntet på?