Det er og blir et faktum at det er vinneren som skriver historien og at det derfor er mange gode grunner til å lese historien med en viss skepsis. Jo lenger tilbake i historien begivenheter ligger jo vanskeligere er det imidlertid å oppvise skepsis og motforestillinger. Først og fremst fordi vinnerens versjon har fått råde så lenge at de aller fleste oppfatter den som den eneste riktige. Ubestridelige faktum. Men også fordi det er så mye vanskeligere å finne kilder som kan støtte den tapende sidens versjon. Ta oppdagelsen av Amerika for eksempel.
Bare begrepet “oppdagelsen av Amerika” sier mye for det var jo bare for europeere at Amerika ble oppdaget av Columbus i 1492. For indianerne hadde Amerika alltid vært der. For dem var Columbus’ ankomst snarere en oppdagelse av at det fantes liv andre steder enn i deres egen verden. For dem måtte det har fremstått omtrent som om det i dag skulle ha landet et romskip fullt av Mars-menn et eller annet sted på jorden. Spennende, men likevel veldig skremmende ettersom ingen ville kunne vite hva “oppdagelsen av Tellus” ville innebære. Men historien blir aldri skrevet fra det perspektivet