Mange har en mening om plastisk kirurgi, og anser det som noe som bør unngås. Men har du tenkt på hvilket historisk medisinsk fremskritt brystimplantater har vært for kvinner som har mistet et bryst?

Et stort medisinsk fremskritt

Det er lett å forbinde brystimplantater med mennesker som er ute etter et visst utseende, og ordet “silikonpupper” er gjerne synonymt med kroppspress. Men først og fremst var brystimplantatene et stort medisinsk fremskritt for kvinner som har operert bort et eller begge brystene etter kamp mot brystkreft. Implantatene gir dem mulighet til å få kroppen sin tilbake. I dag blir dette ansett som så viktig at staten setter avflere titalls millioner kroner for å kunne tilby slike behandlinger hvert år. Selv om brystimplantaters medisinske sikkerhet har vært omdiskutert gjennom årene, finnes det nå svært gode implantater på markedet. Implantatene fra motiva norge gir for eksempel et svært naturlig utseende og er skånsomme mot kroppen fordi de har førsteklasses sikkerhetsteknologi. I tillegg til kvinner som har mistet bryster på grunn av sykdom, er brystimplantater svært viktig for transkvinner som ønsker å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Å legge inn implantater kan hjelpe dem være mer tilfreds med sin egen kropp, noe som også øker livskvaliteten.

De første brystimplantater

Det første silikonimplantatet ble oppfunnet i 1961 og operert inn i en kvinne for første gang i 1962. Siden da har både innholdet i innleggene og det ytre materiale vært gjennom flere revisjoner. I følge en artikkel på NHI.no (Norsk helseinformatikk) har alle brystproteser flere lag med utvendige skall av silikon for å beskytte innholdet. Dersom skallet er fylt med silikongelé kalles det en silikonprotese. Saltvannsproteser finnes også. Silikon er et svært stabilt stoff som i liten grad reagerer med kroppens vev. Dette kunne de derimot ikke si sikkert på 60-, 70- og 80-tallet. Bekymringen om at silikonimplantater var helseskadelig ble så stor i USA på begynnelsen av 90-tallet at de ble trukket fra markedet i 1992. Først i 2006 ble to typer godkjent for bruk. I mellomtiden kunne kvinner som ønsket brystimplantater benytte seg av forstørring eller rekonstruksjon av brystene med saltvannsproteser. Bekymringen var om fremmedlegme i kroppen kunne føre til autoimmune sykdommer, brystkreft og fertilitetsproblemer. Dette kunne FDA (Food and Drug Administration) slå fast ikke stemte. En ny rapport fra 2011 kunne igjen fastslå at bruken av slike implantater er trygt.

Det kunne gått galt

Brystimplantater er et typisk eksempel på noe vi har sett mye av gjennom historien. Nye oppfinnelser kom raskt i bruk, for så å stoppes på grunn av bekymringer. I dag vet vi hvor viktig det er å gjøre omfattende forskning før vi anvender nye midler innen medisin. Selv om brystimplantatene viste seg være trygge, er det viktig å være føre var for å ivareta pasientenes sikkerhet.