Økonomi og historie
Man trenger ikke økonomifaglig kompetanse for å lære om historie. Men, alle som vil forstå historien på et litt mer sofistikert nivå må ha en forståelse av hvilken sammenheng det er mellom økonomi og historiens gang. Den aller mest ekstreme utgaven av dette er det som kalles historisk materialisme, tanken om at det er det materielle som i all hovedsak driver historien fremover. Det typiske eksempelet her er Karl Marx, som på 1800-tallet la frem sine ideer der teknologisk og økonomisk utvikling bestemte den historiske utvikling i så sterk grad at man kunne spå fremtiden langt fremover i tid. Det er selvfølgelig litt tvilsomt om Marx har så mye å fortelle oss i det postmoderne samfunn, men de siste årene har enkelte historikere gravd opp det de kaller nymarxistiske perspektiver. De innrømmer at den gamle kommunismen ble diskreditert av Sovjetunionen og dens fall, men ønsker på ny å rette fokuset mot økonomiens historiske rolle. Et kjent eksempel på dette er den franske økonomen Thomas Piketty, som har blitt stadig mer opptatt av å forfølge økonomiske problemstillinger historisk.
Hva er økonomisk historie?
I dag tar vi det for gitt at vi kan få raske lån på dagen hvis vi trenger det, men hvordan var det egentlig før? Historikerne kan fortelle oss at de gamle romerne hadde et ganske velutviklet økonomisk system der mange bodde i byer og hadde spesialiserte oppgaver. Man kunne ikke bare låne penger, men også danne partnerskap og kjøpe forsikring hvis man skulle drive med for eksempel skipsfart. Etter Romerrikets fall ble det store endringer i økonomien i Europa. Sivilisasjon og byer så alvorlig nedgang, og selv pengeøkonomien forsvant nesten helt. Det meste av handel, i den grad det fortsatt fantes, var byttehandel, og det viktige var å kontrollere jord, ikke å ha penger. Europa hadde på dette tidspunktet, i den mørke middelalder, en mindre sofistikert økonomi enn mange andre deler av verden. Kristendommen la også sterke begrensninger på lån og renter. Ofte var det bare jøder som kunne være pengelånere, og i mange kristne land var de ikke velkommen.
Det skulle ta svært lang tid før Europa igjen var en blomstrende kapitalistisk verdensdel, og det skjedde først med maritime nasjoner som England og Nederland, der de første handelskompaniene involverte seg i interkontinental handel. Etter hvert startet England på en industriell revolusjon som skulle ta verden inn i en helt ny fase, med fabrikker, billige varer og en ny velstand for de landene som greide å følge etter.
Økonomisk historie handler altså om å forstå og forklare slike utviklingstrekk. Vi er vant til å tenke oss at økonomiske tilbakeslag er kortsiktige, men ser vi på eksemplet med Europa etter Romerrikets fall, ser vi at det faktisk kan ta over 1000 år å komme seg på rett kjøl igjen etter en økonomisk katastrofe. Det sier oss noe om hvor viktig det er å forstå sammenhengen mellom økonomi og historie.