Det er slett ikke alle som fascineres av historiefaget. Likevel er det nok slik at om man bare får den riktige introduksjonen til faget så er det vanskelig ikke å bli interessert. Ja kanskje til og med rett og slett hekta. Derfor er det så viktig at man har gode og engasjerte lærere som klarer å formidle at det er utrolig mye spennende og utviklende som skjuler seg i historie og at vi har masse å lære av fortidens dagligliv og store hendelser. For faget er jo så uendelig mye mer enn bare det å pugge årstall og kongerekker.

Dessverre er det nok slik at mange elever forbinder faget med bare det å lære seg fakta om små eller aller helst store hendelser i fortid. De spørs seg selv; hvordan i all verden kan jeg ha nytte av å vite når slaget på Stiklestad stod eller når Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten? Og om man bare forbinder faget historie med fakta og ikke har forstått at man kan bruke disse fakta til å lære seg ting om samfunnsliv og interaksjon mellom mennesker som kan være like relevant i dag som for flere hundre år siden, så er det ikke så rart at man synes at faget er kjedelig.

Tørre fakta er utgangspunktet
Når det er sagt så skal man ikke stikke under en stol at fakta er viktige. Det er tross alt de som danner grunnlaget for de utviklende og interessante analysene og refleksjonene. At Tysklands siste keiser, keiser Vilhelm II var fetter tilEnglands kong Georg V som igjen var fetter til Russlands siste tsar, tsar Nikolai II kan for eksempel se ut til å være ganske meningsløse fakta og tilsynelatende helt bortkastet kunnskap. Men det blir jo veldig annerledes når man tenker på at disse tre statsoverhodene ikke bare var i nær familie med hverandre. De var jo faktisk også i en forferdelig blodig og meningsløs krig med hverandre. Den første verdenskrig. Og da får fakta en helt annen og spennende dimensjon.

Man skulle tro at så nære familiebånd mellom statsoverhoder skulle være den beste garanti for fredelig sameksistens landene deres seg imellom. Men det var det altså ikke. Hvorfor det ikke var det kan man nok forklare med en lang rekke fakta, men her finnes det også massevis av rom for egne refleksjoner og spekulasjoner. Og det er det som gjør historie så spennende. Fakta trigger lysten etter nye fakta som i sin tur danner et større bilde som gir spennende bakteppe for egne analyser og tanker blant annet om det dreier seg om forhold som kan overføres til vår tid eller om det er saker som vi med sikkerhet kan si tilhører fortiden. Og slik blir historikernes bøker til.