Kjolens opprinnelse går langt tilbake i tid. I dag regnes kjoler kanskje mer som et klesplagg for kvinner. Kjolen har andre bruksområder som for eksempel som gallaantrekk for menn og embetsdrakter for prestene. I eldre tid ble kjoler også brukt som uniformsjakke innen militære, også kalt våpenkjole.
Klesdrakter
Klesdrakt anses som det samme som antrekk og påkledning. Ulike faktorer spiller inn for hvordan man kler seg. Det kan være miljø, rang, tidsånd og kultur. Klesdraktene lages av stoff. Kraftan og kimono er eksempel på kjoler som brukes for både kvinner og menn. Kimonoen er en japansk drakt som består av en slags slåbrok med vide ermer. Disse ble brukt til fest og hverdag. Plagget kraftan har vide ermer med åpningen foran, og blir brukt som ytterplagg for menn. Den er dekorert med mønstre of pelsforet. Kraftanen brukes av ulike folkeslag: tyrkere, ortodokse jøder, tatarer og mongoler. Motebransjen bruker kraftan som inspirasjon fra østen mer som en løsthengende kjole. Kapper og lendekledet ble brukt av grekerne og romerne under antikken. Greske kvinner gikk med doriske peplos og romere gikk i toga først i keisertiden. Rundt 1500 fvt. ble det vanlig med tunikalignende plagg som ble kalt for kalasiris vanlig for begge kjønn. Tunikaene hadde skjortelignende form som opprinnelig var ermeløs og brukt som underplagg av romerne. Tunikaen fikk først lange ermer fra 200-tallet, men båret med belte. Under keiserdømmet ble togaen avløst av halvsirkelformede kapper som ble heftet sammen på høyre skulder.
Ulike overganger
Det er tydelig at kjolens historie preges av tydelige endringer hvert tiår med ulike overganger. 1700-tallet var preget av varianter av skjørt og overkjoler med en serk og korsett. Falske hofter og panser ble brukt for å skape et bilde om enda smalere liv på kvinner og for ekstra vidde ut fra hver hofte. Fra 1800-1820 endret kvinnedrakten seg til en forenklet søyleform. Skjørtene falt glatt eller i sparsomme rynker på gulvet. Korsettene var ikke like stive som det tidligere århundre, men kunne slippe det. Kjolene ble sydd av tynt bomullstøy for å forme seg etter kroppen i motsetning til silke og fløyel som tidligere ble brukt. Herrefrakken ble lengre med jevnlangt skjøter rundt. Under første verdenskrig endret lengden på kjolene seg og ble til kortere skjørt da det var behov for mer hensiktsmessige klær i arbeidslivet. Fra 1940-1950 tok mykere former med skrå skuldrer over med sine smalere liv, runde hofter og skjørt langt ned på leggene. Fra 60-årene begynte ungdommene å utfordre eldre generasjoner med større frihet for klesvalg. Skjørtelengden endret seg betraktelig med sine variasjonsmuligheter fra 70-tallet. Det var både lårkort, legglangt og fotsid. Dagens motebilde har latt seg inspirere og utvikle ved at det ikke bare er en enkel lengde som får dominere moten.